Scattergun: Stephen Walt blasts away at US foreign policy

??????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????

Stephen Walt stepped up to the podium yesterday before a capacity crowd at the Norwegian Institute for Defence Studies and proceeded to deliver a highly engaging, entertaining and detailed critique of US foreign policy. But Professor Walt is a hard man to please, it turns out.

[Read more…]

Henry Kissinger er 90 år

Henry_Kissinger

USAs tidligere utenriksminister fyller i dag (27.mai) 90 år. Kissinger har tidvis vært omstridt, men han er likevel å anse som den fremste personlighet i amerikansk utenrikspolitikk de siste 50-60 årene. [Read more…]

The threat from inside the Beltway

ClapperandFlynn

The Senate Armed Services Committee held a hearing last week on global threats to US security following the release of the intelligence community’s Worldwide Threat Assessment last month. If the Senators’ questioning of DNI James Clapper and DIA chief Lt. Gen. Michael Flynn during the hearing is any indication, Congress is most concerned with one threat in particular: themselves.

[Read more…]

Obamas svakheter og republikansk forfall

Chuck Hagel

I følge Roger Cohen i New York Times retter Vali Nasr i sin kommende bok ”The Dispensable Nation” en flengende kritikk mot Obamas utenrikspolitikk slik denne ble implementert i presidentens første fire år i Det hvite hus.

[Read more…]

USA etter presidentvalget

I kjølvannet av presidentvalget i USA, er det duket for å se fremover – både på i innenrikspolitikken og utenrikspolitikken. Her følger noen av refleksjonene som Michael Mayer og Johannes Rø presenterte på et seminar i Oslo Militære Samfunn 19. november.

[Read more…]

Arab Unrest and Presidential Politics

The shocking attack on a US consulate in Libya should provide an opportunity to reflect upon US policy challenges and options in the region, but has been partially overshadowed by election politics. Mitt Romney seemed to instinctively choose partisanship over national interest. Events in Egypt, Libya and now Yemen reveal how truly fragile the region’s political stability can be. [Read more…]

Den ensomme presidenten

Gjennom en rekke kilder ser vi en president som trives i eget selskap og som i viktige politiske spørsmål opptrer som egenhendig rådgiver og beslutningstaker. Mangelen på politisk-sosiale egenskaper kan gjøre Obama til en mislykket president, selv om neppe noen president har startet ut med større allmenn velvilje enn ham.

[Read more…]

Nytt amerikansk fremstøt for havrettskonvensjonen

USA har som kjent ikke ratifisert FNs havrettskonvensjon, som regulerer staters rettigheter og plikter på, i, under og over havet. Dette til tross for at flere presidenter, det amerikanske forsvaret og store og viktige selskaper har argumentert for at USA bør slutte seg til. Nå ser det ut til at Obama-administrasjonen gjør et fremstøt for å endre dette. [Read more…]

Offensiv realpolitikk

Mye tyder på at de utenrikspolitiske tankene som Marco Rubio lanserte på onsdag kommer til å danne stammen i den kurs som en eventuell president Romney vil velge.

[Read more…]

Silly season in Seoul

The highlights from Seoul included an «open mic» missile defense intrigue and a planned North Korean missile launch as the irrational hermit regime beats the pants off Team Obama in international relations chess.

[Read more…]

Boxing i NATO

Da Statsminister Jens Stoltenberg nylig traff President Obama i Det hvite hus, lovpriste Obama Norges innsats i Libya ved å si at landet “punches above its weight”. Det var hyggelig….eller?

[Read more…]

Netanyahus vikar

To bidragsytere til statsvitenskapelig tenkning, K. J. Holsti og Thomas Schelling, forslår begge en særegen metode for å forklare statslederes sikkerhetspolitiske beslutninger.

[Read more…]

Hva med Europas rolle?

Obama-administrasjonen forsikrer europeiske allierte om at de transatlantiske båndene forblir viktige selv om USA i økende grad ser over Stillehavet til Kina.

[Read more…]

Realitetsorientering om Libya

Anders Romarheim har oppfordret kritikerne av NATOs Libya-operasjon til å melde seg for en realitetsorienteringsleksjon ettersom konflikten gikk såpass bra. Det finnes sikkert en rekke fyllekjører som bruker et lignende resonnement.

[Read more…]

Offshore balancing?

En av fjorårets foredragsholdere ved IFS og FokusUSAs kanskje mest prominente gjesteblogger, Christopher Layne, er ute med ny artikkel i tidsskriftet The National Interest.

Står du i valget mellom å lese Laynes artikkel eller resten av denne bloggen, anbefaler jeg det første, men jeg kalkulerer samtidig med at mange nok av dere lever etter den maksimalistiske filosofien til Ole Brum…

Layne har lenge vært en talsmann for at USA bør slå inn på en strategi som han kaller “offshore balancing”, et utrykk jeg dessverre ikke finner en treffende norsk oversettelse for. Strategien foreskriver at USA bør redusere sin globale militære tilstedeværelse og heller bidra økonomisk, diplomatisk og militært til at utvalgte støttespillere i ulike deler av verden forhindrer potensielle strategiske utfordrere i å bli så mektige at de ustraffet kan ture frem som de vil og ta seg til rette på andres, til slutt USAs, bekostning.

Bare når de regionale støttespillerne viser seg ute av stand til å forhindre at én stat får dominere en hel region, bør USA sende sine nasjonalt stasjonerte militære styrker for å sørge for at amerikanske interesser ikke blir skadelidende, ifølge Layne.

Layne mener dette var den egentlige begrunnelsen for at USA grep inn både i første og andre verdenskrig: Først da USA innså at Tyskland kunne komme til å etablere regionalt hegemoni i Europa, ble det nødvendig å bistå Tysklands fiender militært. Også USAs politikk overfor Vest-Europa under den kalde krigen, vil Layne fortolke som en variasjon av offshore balancing.

For tiden er det naturligvis Kina som peker seg ut som potensiell strategisk utfordrer for USA, og Layne er blant dem med en tilbøyelighet til å overdrive, snarere enn å underdrive, Kinas makt.

Layne går også langt i retning av å erklære USAs velmaktsdager, det han nokså pompøst kaller Pax Americana, for talte. Men, sier han, ved å ha en sterk marine og et slagkraftig luftvåpen på egen bredd og samtidig gode støttespillere i Asia, kan USA for en akseptabel pris utsette og kanskje forhindre at Kina får regionalt hegemoni, og ut fra en slik maktposisjon forvanske amerikansk global interessehevding.

Layne mener nå å se konturene av slik tenkning i strategidokumentene Obama-administrasjonen har lagt frem den siste måneden – ikke uten et snev av (selv-)tilfredshet. (Selv om Layne ikke tar æren for å ha påvirket beslutningstakerne, er snevet av selvtilfredsstillelse forståelig, ettersom han lenge har ivret for denne strategien uten å få særlig gehør, mye fordi mange oppfatter offshore balancing som snikinnføring av isolasjonisme, og isolasjonisme klinger surt i mange amerikanske ører, særlige i ørene til dem som mener USA har en plikt til å forbedre verden, og dem er det mange, inkludert USAs to foregående presidenter.) Her er belegget han henviser til:

“The new strategy document declares that theUnited States“will of necessity rebalance toward the Asia-Pacific region.” The document also states theUnited Stateswill “rebalance [its] military investment inEurope” and that the American military posture on the Continent must “evolve.” (The Pentagon’s recent decision to cutU.S.ground forces inEuropefrom four brigades to two is an example of this “evolution.”) Finally, implicitly rejecting the post-9/11 American focus on counterinsurgency, the strategy document says that with the end of theIraqwar and the winding down of the conflict inAfghanistan, “U.S.forces will no longer be sized to conduct large-scale, prolonged stability operations.””

Laynes empiriske begrunnelse er tilforlatelig, men ikke helt overbevisende. Layne synes blant annet å se bort fra at USA fremdeles, ikke bare har sterke bånd til regionale støttespillere i Asia, men har utstedt forpliktende sikkerhetsgarantier (til Japan, Sør-Korea og Taiwan) og har egne baser i regionen – også på det asiatiske fastlandet – nettopp ikke “off-shore”. Dessuten har USA den siste tiden vært usedvanlig aktiv i sine fremstøt mot landene som omkranser Kina og slike fremstøt er like mye i tråd med hva som ofte betraktes som en konkurrerende strategi som Layne vil til livs, nemlig en overlegenhetsstrategi (eng. primcay).

Hovedintensjonen med offshore balancing er å utnytte andre stater ved å få dem til å slå inn på politikk som tjener USAs interesser. Men foreløpig bærer USA en for stor del av byrden, og har en for stor egen tilstedeværelse i Asia, til å klassifisere som en uklanderlig offshore balancer.

Tittelen på Laynes artikkel lyder: “The (Almost) Triumph of Offshore Balancing”. Fordi Laynes fortolkning av Obamas politikk i noe grad ser ut til å være farget av hans ønske om at den sittende administrasjonen skal gjøre som han lenge har foreskrevet, hadde det vært mer korrekt å ta bort parentesen.

«America is back»

Republikanerne beskylder Obama for å mene at USAs makt reduseres. Obama svarte kraftfullt i sin State of the Union-tale ved å si at: «America is back».

Han fortsatte med å si at: «Anyone who tells you otherwise, anyone who tells you that America is in decline or that our influence has waned, doesn’t know what they’re talking about.»

Anders har tidligere kommentert hvordan Obama har latt seg fascinere av Robert Kagans analyse. Presidentens uttalelse i State of the Union kan til en viss grad sies å hvile på denne. Men her er to andre perspektiver på Obama og debatten om «American decline». [Read more…]

Putin og USA – den andre siden av saken

 

Ingerid Maria Opdahl, forsker ved IFS, er gjesteblogger hos oss i dag. Hun skriver at dagens forhold «er verre for USA enn for Russland. For mens amerikanerne gjerne skulle hatt Russlands støtte… har Russland det utmerket uten.»   [Read more…]

Nytt og bedre format!

FokusUSA har fått nytt format! Selv om innholdet er viktigst, teller formen også.

Tanken bak formatsendringen har vært å gjøre bloggen bedre tilrettelagt for våre lesere. Det er nå generelt lettere å finne frem til innlegg, både nye og gamle. Dette gir økt brukervennlighet.

Dessuten får innlegg som tåler tidens tann litt lenger tid på forsiden.

Fremdeles vil gjøre vårt beste for å formidle balansert kunnskap om og analyse av ulike sider ved USA, ikke minst landets utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Håper dere fortsetter å følge oss!

Hilsen oss i FokusUSA

USA, Russland og valg

I år er det presidentvalg i både USA og Russland. For amerikanerne ser politikkalternativene ut til å være «reset» eller «reset reset». Russerne opplever på sin side USA-skepsis kombinert med regimekritiske demonstrasjoner.

[Read more…]

Obama + Kagan

Robert Kagans ferske artikkel i The New Republic har vakt interesse hos Obama, som angivelig både personlig og via rådgivere anbefaler den. Blant Kagans hovedpoenger er at ryktene om USAs forestående undergang er overdrevne. Videre amerikansk dominans fordrer dog at økonomien bedrer seg. Obama liker nok ideen om at USA under hans styre forsetter å være ubestridt mektigst.

[Read more…]

Retorikk og Skutnik

Forsvar, arbeidsfolk og familie i skjønn forening. Jackie Bray (midten) var en av årets Lenny Skutniks

Analyser av ‘presidential rhetoric’ er nærmest et eget fag i USA. State of the Union (SotU) er en av de fremste arenaene for utvikling av slik retorikk. Allusjoner er et vanlig grep for å sette talen inn i en amerikansk tradisjon for godt lederskap. Dette gjøres ofte ved å sitere, eller parafrasere, tidligere presidenter. I tillegg er det vanlig å sy inn en del av ens egne “greatest hits” fra tidligere taler. Det siste var tydelig denne gangen, trolig fordi dette var like mye valgkamptale som SotU.  La meg presentere fire eksempler på retoriske grep, kronologisk i teksten, som Obama benyttet og kort peke på betydningen av dem. [Read more…]

Newt’s fighting words

Republican voters in South Carolina seemed so angry with President Obama and the direction of the country that they appear more interested in expressing that anger through Newt Gingrich, than coldly calculating  – as many voters in the previous two primaries have done – that Mitt Romney offers the best chance of defeating Obama in the general election. The assumed strengths of Romney’s candidacy in the general election have been, as is often the case, a liability in the party-activist dominated primaries.

[Read more…]

Mot krig med Iran?

Er USA og Iran på randen av en bevepnet konflikt i den persiske gulfen? Respekterte skribenter i USA aner krigsstemningen og uttrykker bekymring, blant annet Leslie Gelb og Kenneth Pollack. En rekke aksjoner har blitt rettet mot Irans kjernevåpenprogram – inkludert cyber angrep og likvidering av flere atomteknikere.

Trykket på Iran øker også på grunn av de omfattende økonomiske sanksjonene som President Obama har presset fram, samt redusert forespørsel fra blant annet Kina. USAs hensikt med sanksjonene, sier administrasjonen, var å skape intern uro og dermed svekke regimet. Irans militære manøvrering i området og trusler om å stenge Hormuz stredet, sammen med at et amerikansk hangarskip som patrullerer i internasjonalt farvann like ved, utgjør en potensielt farlig kombinasjon. Pollack frykter at dette presset er for risikabelt:

Its important to try to see the world from Tehran’s perspective. What the Iranians see is a concerted, undeclared war being waged against them by a coalition of the United States, Israel, Saudi Arabia, and some European states… From the vantage of Iran’s leadership, it would be easy to see an all-out, undeclared, covert (but multipronged) offensive being mounted against them. And the Iranians seem to be fighting back however they can.

Denne uka avlyste USA og Israel en plannlagt missilforsvar øvelser for å ikke øke spenningen i regionen ytterlige. Dette er interresant. Om USA og Israel hadde tenkt å angripe Iran, hadde det vært svært nyttig med et omfattende missilforsvars kapabilitet på plass for å håndtere mulige motangrep. At treningsoperasjonen ikke skal finne sted er muligens et tegn at de ønsker å senke spenningen. Beslutningen er også interessant fordi det ser ut som USA selv vurderte utplasseringen av ulike missilforsvarselementer i denne situasjon  som et offensivt og destabiliserende trekk. Dette til tross for at amerikanske myndigheter vanligvis forsøker å berolige stater som Russland ved å påpeke at missilforsvar er kun et defensivt system som ikke burde vært sett på som truende.

 

A Cost Saving Strategy for the Pentagon

The latest strategy document released by the Obama administration late last week, Sustaining US Global Leadership: Priorities for 21st Century Defense, held few surprises. Its importance lies in the fact that it admited the obvious: no small feat for an administration in an election year. Flanked by a cadre of military leaders (in order to stress the strategic rather than political nature of the document, no doubt), President Obama announced that the US could no longer be everywhere at all times.

The document describes a leaner US military – a shifting focus towards the Asia-Pacific, reductions to US ground forces, scaling back overseas commitments, greater reliance on allies and possible cuts to the nuclear arsenal. The overall trends and analysis of the global security situation remain consistent with the transitional and ‘rebalancing’ tone of the 2010 National Security Strategy and the Quadrennial Defense Review – the budget situation has simply pushed forward the timing of these changes. Here are the highlights.

[Read more…]

Neppe noen USA-krig mot Iran

I en nylig publisert rapport slår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fast at Iran trolig planlegger å produsere kjernefysiske våpen, og at landet også nærmer seg dette målet. Det er neppe noen tvil om at økt sannsynlighet for iranske kjernefysiske våpen kan skape en mer tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon i Midtøsten-regionen og øke risikoen for et lokalt våpenkappløp. Samtidig fremstår et israelsk luftangrep på Irans kjernefysiske anlegg nå som mer sannsynlig enn tidligere. Også i USA tar stadig flere til orde for en tøffere kurs overfor Iran. Blant de republikanske presidentkandidatene er det således en utbredt oppfatning at USA tydelig må signalisere at militære maktmidler vil bli anvendt hvis Iran ikke skrinlegger sine planer om å skaffe seg kjernefysiske våpen. På bakgrunn av dette er det ikke rart at mange trekker den slutning at det går mot en ny krig i denne regionen med de store økonomiske og politiske konsekvenser dette vil ha. Skulle det skje er det imidlertid neppe USA som vil starte den.

[Read more…]

Høyt spill om forsvarsbevilgningene

Kongressens superkomite for reduserte budsjettunderskudd har kollapset. Dermed skal automatiske nedskjæringer for bl.a. forsvarsbudsjettet bli gjennomført fra 2013. Det betyr at budsjettet over en ti års periode vil bli kuttet med 600 milliarder dollar i tillegg til de 450 milliarder som allerede er planlagt. Selv om Pentagons budsjett nok tåler en del kutt, og man kan unngå noe av kuttene gjennom ”smart bokføring”, så vil nedskjæringer i denne størrelsesorden måtte få betydelige konsekvenser for både investeringer og drift, inkludert omfanget av nye våpensystemer som F-35.  Forsvarsminister Panetta har på det sterkeste advart om de negative følger dette kan få for USAs forsvarsevne. Ikke uventet har flere forsvarspolitikere som John McCain allerede varslet at de vil forsøke å omgjøre tidligere beslutninger for å hindre at slike omfattende kutt blir iverksatt. Men samtidig har president Obama annonsert med stor tydelighet at han vil nedlegge veto mot alle forsøk på å spare spesielle budsjettposter mot nedskjæringer. Enten får man komme frem til enighet om en totalpakke for å redusere underskuddene ellers vil de tidligere vedtak om nedskjæringer måtte gjennomføres.

Dermed har den polariserte situasjonen i Washington utviklet seg dit hen at selv forsvarsbudsjettet og USAs sikkerhetspolitikk er blitt en brikke i det pågående taktisk politiske spill. Hovedaktørenes problemstillinger kan grovt sett summeres opp på følgende måte: Det republikanske partiet domineres av politikere som både ønsker høye forsvarsbevilgninger og ingen skatteøkninger. Veien ut for disse ligger selvsagt i å forsøke å få forsvarsbudsjettet unntatt fra den generelle nedskjæringen. Men den veien stenges av Obama siden det ikke finnes noen mulighet for at Kongressen med 2/3 flertall kan overprøve et presidentveto. Dermed tvinges nå republikanerne til å måtte velge enten store forsvarskutt eller å bli med på skatteøkninger.

Heller ikke Obama ønsker nedskjæringer på forsvarssektoren av det omfang vi her snakker om, noe hans forsvarsminister tydelig har gitt uttrykk for. Men samtidig er presidenten og hans demokratiske partifeller også av den oppfatning at skatteøkninger, spesielt for de rikeste, er tvingende nødvendig for å få til en bedret budsjettbalanse. Får å få til dette truer dermed Obama med veto mot alle forsøk på å frita Forsvaret fra kutt.

Dermed vil vi i tiden fremover bli vitne til et høyt politisk pokerspill der Pentagons økonomiske fremtid er en viktig del av innsatsen. Hvem vil så tvinges til å kaste inn håndkledet i dette spillet? Ingen av partene ønsker slike forsvarskutt, men hvor viktig er deres ulike syn på skattepolitikken? Og hva vil bli velgernes dom?  Jeg tror at Obama har de beste kortene i denne saken og at republikanerne ikke kan leve med ett inntrykk av at det er viktigere for partiet å hindre en moderat skatteøkning for høyinntektsgruppene enn å sikre USAs forsvarsevne. Men det er heller ikke enkelt for Obama som kan risikere å bli sett på som en Commander in Chief som spiller hasard med USAs militærmakt. Derfor tror jeg at man i løpet av 2012 vil komme frem til et kompromiss som hindrer slike store kutt på forsvarsbudsjettet. Men 2012 er valgår, og ingenting kan lenger tas for gitt i den forgiftede politiske atmosfære som nå preger USA, og som langt på vei har satt landets politiske system ut av drift.

Amerikanske baser i Australia?

Onsdag denne uka kommer Barack Obama på statsbesøk til Australia, og i den forbindelse har det kommet rapporter om fremtidig etablering av faste amerikanske baser på australsk jord. Det er noe usikkerhet rundt temaet, men den meget velrenommerte Australske avisen The Australian, samt Defense News, rapporterer at et ukjent antall US Marines vil stasjoneres permanent i Darwin i Northern Territory. . Det australske Forsvaret rapporterer om avtaler om forhåndslagring av amerikansk utstyr i Australia, og hevder at det er første skritt på veien til permanente baser i Australia, mens den australske regjeringen benekter at noe slikt er på trappene i The Age. Uansett om det blir noe av stasjoneringen eller ikke er det klart at alliansen mellom Australia og USA vil bli enda tettere enn det den har vært, og det er hovedsakelig en grunn til dette. [Read more…]

Tilbake til geopolitikken

President Obamas Asia-reise, som kommer rett etter at forsvarsminister Panetta og forsvarssjef Dempsey har avsluttet sine turer i regionen, symboliserer den viktige endringen som nå synes å være på gang i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk. For å sette det hele inn i en riktig sammenheng skal vi starte med noen prinsipielle betraktninger. [Read more…]

Bomben og Iran

I Aftenposten 10. november går Kjell Dragnes langt i retning av å konkludere med at Iran ”ufortrødent, og i det skjulte, fortsetter å bygge ut sin kapasitet til å lage atomvåpen.” Konklusjonen er basert på IAEAs nylig utgitte rapport om Irans atomprogram, der det antydes at atomprogrammet har ”mulige militære dimensjoner”. [Read more…]

Har miljø og klima noen plass i den amerikanske presidentvalgkampen?

Flere av de republikanske presidentkandidatene er skeptiske til betydningen av klimagassutslipp. Sist ute er den mer sentrumsnære kandidaten Mitt Romney, som tidligere har anerkjent at klimaet endres, og at menneskelig aktivitet bidrar til den globale oppvarmingen. Romney sa nylig at ”My view is that we don’t know what’s causing climate change on this planet”. [Read more…]