US Navy kritiserer F-35

I USA er F-35 Joint Strike Fighter også en het potet, og dersom denne artikkelen har noe for seg, kan debatten få fornyet styrke. [Read more…]

Reklamer

Ubrukelig sverd eller unyttig skjold?

Enkelte medlemsland vil fjerne USAs taktiske atomvåpen i Europa nå som NATO skal utvikle et territorielt missilforsvarssystem. De vil i så fall skifte ut noen ubrukelige våpen med et skjold som sannsynligvis heller ikke kommer til å bli brukt.

[Read more…]

On this day…Reagan’s SDI speech

On this day in 1983, President Reagan delivered the famous «Star Wars» speech, where he spoke of the same ambition that President Barack Obama outlined in Prague in 2009: the abolition of nuclear weapons. See the video!

[Read more…]

Forsvarets valg: Kvalitet eller kvantitet

Tirsdagens  besøk av Lockheed Martin til Forsvarsdepartementet og en VGNett-artikkel om våpenteknologi burde sees i sammenheng. Trenden har vært tydelig i årevis – våpensystemer har blitt så komplekse og dyre at Forsvaret må velge mellom kvalitet og kvantitet.

[Read more…]

Mer Kontinuitet enn Endring i Amerikansk Forsvarspolitikk

Endre Lunde er gjesteblogger i dag, og skriver at endringene i amerikansk forsvarspolitikk burde plasseres i en bredere historisk og politisk sammenheng. Endringene er i tråd med det man kunne forvente og er et godt bilde på de institusjonelle preferansene i det amerikanske forsvaret. [Read more…]

The Pentagon Cautiously Reduces Spending

After President Obama’s historic trip to the Pentagon earlier this month to announce the release of the  Defense Department’s  Strategic Guidance, Secretary of Defense Leon Panetta yesterday presented its companion document: Defense Budget Priorities and Choices, outlining in general terms where savings will be found.

From all the fuss, one might get the impression that the defense budget is actually getting reduced, but in fact the 2011 Budget Control Act requires DoD to cut $487 billion over ten years. As the DoD document notes, this simply entails very slow growth. Even with these proposals, the defense budget requests will still increase from $525 billion next year to $567 billion by fiscal year 2017. Here are some highlights from the budget plan: [Read more…]

Global Zero: Missile defense for all?

 

After President Obama’s 2009 speech in Prague and a number of highly respected former diplomats publically supported the idea, the global nuclear disarmament movement has new momentum. The military value of nuclear weapons is questionable at best, the chances of catastrophic “accidents” or miscalculation are high, the potential transfer to terrorist groups is real, and the maintenance and operational costs are substantial. Many look to the US and Russia, as the owners of the vast majority of these weapons, to lead the way with deep reductions. But lingering mistrust and a renewed Russian emphasis on nuclear forces as a substitute for its much-reduced conventional forces makes this a tough nut to crack.

One current diplomatic headache, ballistic missile defense, may in fact be a potential solution. Maybe Ronald Reagan was right when he suggested that strategic defenses could make ballistic missiles obsolete. Perhaps instead of vague promises of missile defense ‘cooperation’, the US should actually sell Russia (and eventually China) as much missile defense capability as possible, while working together to improve its effectiveness. Could missile defense be the key to achieving Global Zero? [Read more…]

Høyt spill om forsvarsbevilgningene

Kongressens superkomite for reduserte budsjettunderskudd har kollapset. Dermed skal automatiske nedskjæringer for bl.a. forsvarsbudsjettet bli gjennomført fra 2013. Det betyr at budsjettet over en ti års periode vil bli kuttet med 600 milliarder dollar i tillegg til de 450 milliarder som allerede er planlagt. Selv om Pentagons budsjett nok tåler en del kutt, og man kan unngå noe av kuttene gjennom ”smart bokføring”, så vil nedskjæringer i denne størrelsesorden måtte få betydelige konsekvenser for både investeringer og drift, inkludert omfanget av nye våpensystemer som F-35.  Forsvarsminister Panetta har på det sterkeste advart om de negative følger dette kan få for USAs forsvarsevne. Ikke uventet har flere forsvarspolitikere som John McCain allerede varslet at de vil forsøke å omgjøre tidligere beslutninger for å hindre at slike omfattende kutt blir iverksatt. Men samtidig har president Obama annonsert med stor tydelighet at han vil nedlegge veto mot alle forsøk på å spare spesielle budsjettposter mot nedskjæringer. Enten får man komme frem til enighet om en totalpakke for å redusere underskuddene ellers vil de tidligere vedtak om nedskjæringer måtte gjennomføres.

Dermed har den polariserte situasjonen i Washington utviklet seg dit hen at selv forsvarsbudsjettet og USAs sikkerhetspolitikk er blitt en brikke i det pågående taktisk politiske spill. Hovedaktørenes problemstillinger kan grovt sett summeres opp på følgende måte: Det republikanske partiet domineres av politikere som både ønsker høye forsvarsbevilgninger og ingen skatteøkninger. Veien ut for disse ligger selvsagt i å forsøke å få forsvarsbudsjettet unntatt fra den generelle nedskjæringen. Men den veien stenges av Obama siden det ikke finnes noen mulighet for at Kongressen med 2/3 flertall kan overprøve et presidentveto. Dermed tvinges nå republikanerne til å måtte velge enten store forsvarskutt eller å bli med på skatteøkninger.

Heller ikke Obama ønsker nedskjæringer på forsvarssektoren av det omfang vi her snakker om, noe hans forsvarsminister tydelig har gitt uttrykk for. Men samtidig er presidenten og hans demokratiske partifeller også av den oppfatning at skatteøkninger, spesielt for de rikeste, er tvingende nødvendig for å få til en bedret budsjettbalanse. Får å få til dette truer dermed Obama med veto mot alle forsøk på å frita Forsvaret fra kutt.

Dermed vil vi i tiden fremover bli vitne til et høyt politisk pokerspill der Pentagons økonomiske fremtid er en viktig del av innsatsen. Hvem vil så tvinges til å kaste inn håndkledet i dette spillet? Ingen av partene ønsker slike forsvarskutt, men hvor viktig er deres ulike syn på skattepolitikken? Og hva vil bli velgernes dom?  Jeg tror at Obama har de beste kortene i denne saken og at republikanerne ikke kan leve med ett inntrykk av at det er viktigere for partiet å hindre en moderat skatteøkning for høyinntektsgruppene enn å sikre USAs forsvarsevne. Men det er heller ikke enkelt for Obama som kan risikere å bli sett på som en Commander in Chief som spiller hasard med USAs militærmakt. Derfor tror jeg at man i løpet av 2012 vil komme frem til et kompromiss som hindrer slike store kutt på forsvarsbudsjettet. Men 2012 er valgår, og ingenting kan lenger tas for gitt i den forgiftede politiske atmosfære som nå preger USA, og som langt på vei har satt landets politiske system ut av drift.

Kutt, Forsinkelser og Konsekvenser for Amerikanske Våpenkjøp

Michael Mayer og Amund Lundesgaard har i to innlegg detaljert hvordan det amerikanske forsvaret sliter med flere større våpenprogrammer og står overfor store kutt. Selv om USA nok vil forbli verdensledende på mange områder er det klart at den moderniseringsprosessen som var underveis inntil nylig nå er så godt som en saga blott, og at USA vil måtte begynne fra grunnen av på mange områder.

Kampfly og teknologi

Den norske regjeringens beslutning til å kjøpe den Amerikanske F-35 kampfly kan diskuteres, og spesielt er det grunn til å lure på om slike avanserte våpensystemer kan gi pålitelig og kostnadseffektiv tjeneste – særlig når man ser på flere av Pentagons andre anskaffelsesprogrammer, som den F-22 Raptor. [Read more…]

Budget cuts and the US nuclear deterrent

An intense debate is underway over the future size and shape of the US military now that budgetary pressures in the United States have made cuts to the Defense Department budget unavoidable. To avoid mandatory across-the-board cuts, the Pentagon is trying to find savings wherever it can – within reason. Defense Secretary Leon Panetta has repeatedly spoken out strongly against deep cuts to Defense that might «hollow out the force».

As former Secretary Gates and former JCS Chairman Michael Mullen had warned last year, cuts in military expenditures should be based on strategic calculations rather than purely financial «bottom line» analysis. One excellent and dramatic example of this is now unfolding in the form of a debate over the size and composition of the US nuclear weapons arsenal and the administration’s current strategic review. [Read more…]

Romney snakker utenrikspolitikk

Mitt Romney holdt fredag sin første viktige tale om hovedlinjene i sin utenrikspolitikk. Her er noen hovedpunkter:

  • USA må opprettholde sin dominerende lederposisjon. Det finnes i følge Romney ikke noe annet alternativ for USA. Hvis ikke USA leder vil en annen makt overta denne rollen. Med andre ord, klar maktpolitisk tale, og et meget optimistisk syn på USAs maktgrunnlag. Dessuten signaliserer Romney en mer direkte, delvis unilateral linje enn den subtile og multilaterale tilnærming som Obama har lagt seg på. Faktisk hevder Romney på slutten av sin tale at Obama gjennom sitt valg av tilnærming klart har signalisert at han ikke har opprettholdelsen av USAs lederposisjon som hovedmål, men i stedet er ute etter å bidra til et internasjonalt system med delt lederskap. Meget sterke ord fra Romney som her påstår at Obama ikke er opptatt av sterkest mulig amerikansk innflytelse, noe de fleste analytikere av amerikansk politikk tar for gitt at alle presidenter legger til grunn for sin strategi.
  • I forlengelsen av dette syn hevder Romney at kun klar amerikansk ledelse kan sikre stabiliteten i det internasjonale systemet. Ikke minst erdette nødvendig for at allianser og andre kollektive internasjonale institusjoner skal fungere.
  • Midt oppe i den kraftfulle lederstil gir imidlertid Romney en ganske nyansert beskrivelse av de utfordringer USA står overfor, og han legger stor vekt på at en sterk økonomi er hovedforutsetningen for den utenrikspolitiske linje han argumenterer for. Dessuten sier Romney at verden ikke kan vurderes ut fra et svart-hvitt perspektiv, og at man har å gjøre med ytterst komplekse problemer. Romney er jo en pragmatiker og trolig signaliserer han gjennom dette også en betydelig vilje til «deal making»
  • Det er interessant å merke seg at Romney tar til orde for en opprustningen av US Navy. Dette anser han som en forutsetning for å håndtere flere av de store sikkerhetspolitiske utfordringene som eksempelvis Kina og Iran. Sammen med understrekningen av behovet for en klar og samlende grand strategi indikerer marinefokusen at Romneys utenrikspolitikk vil ha et sterkt innslag av tradisjonell geopolitikk.
  • Romney ønsker også økt satsing på Missile Defense.
  • Talen sier ikke noe spesifikt om Afghanistan, bare at han vil foreta en totalevaluering av saken. Men han er veldig opptatt av et destabilt Pakistan.
  • I sum signaliserer Romney gjennom denne talen det som best kan karakteriseres som kraftfull realpolitikk. Så gjenstår det å se om ikke også Romney må innse at de relative maktforhold i verden gjør at også han som eventuell president må innse at USAs innflytelse heretter nok er mye mer avhengig av finuerlig anvendelse av kollektive anstrengelser enn det han legger opp til i denne talen. Men det er valgkamp, og det bygger opp til tøffe tak, også om amerikansk utenrikspolitikk.

Building Death Star Technologies

Has the US military been building systems equivalent to the huge planet-like Death Star weapon from the Star Wars films – overly complex, costly and having fatal vulnerabilities?  There is little doubt that weapons systems have over the past several decades become increasingly reliant on advanced technologies, making them both extremely capable but also extremely expensive. As a result, defense departments both in the US and Norway purchase fewer units of technologically complex systems. In a humorous and very well written piece, an Air Force acquisitions officer wonders whether the military ought to be building «Death Stars» at all.

[Read more…]

Does China’s Aircraft Carrier Matter?

At this week’s FokusUSA conference, China’s future role in the international system was an energetically debated topic. As Professor Layne warns in the previous post, the preeminence enjoyed by the United States may soon be over – replaced by the economic juggernaut that is China. While the US cannot stop China’s rise, it can adjust its strategy so as to better position itself for the coming geopolitical realities. This may sound like an academic debate, but it most definitely is not. As one author writes, «the future starts now». And it has started with China’s first aircraft carrier.

[Read more…]

Fredagens strategiblogg: USAs ubemannede fly

På onsdag kom USA med sitt nye strategidokument (National Strategy for Counterterrorism) der Obama administrasjonen beskriver terrortrusselen og hvordan de har tenkt å bekjempe den. Denne dagen ble også strategien godt illustrert flere tusen kilometer unna, da amerikanerne angrep terrormistenkte i Somalia med et ubemannet fly. Bush administrasjonens omfattende bruk av landbaserte militære styrker i krigen mot terrorisme er over. Jobben skal nå gjøres av spesialstyrker og ubemannede fly  (UAVs), men dette reiser en rekke problemstillinger. [Read more…]

Friday Strategy Blogging: Libya, China and Drillo football

Many observers view tomorrow’s European championships qualification match between Norway and Portugal as a David and Goliath contest – where Norway (despite leading its group) will be playing the role of the little naked guy with the stone, facing off against the terrible Portuguese football giant. These types of asymmetrical matchups are also common throughout the international security system, where stronger states are viewed as threatening by smaller ones. In this context, the United States usually gets to play Goliath against either a very small David (North Korea), a bit larger one (Iran), a full grown David (China) or an opponent resembling something like a decrepit Goliath (Russia). But whether it is football or security policy, the weaker part still has a way of levelling the playing field. David had the rock, the Norwegian national team has Drillo football and North Korea has the Bomb.

[Read more…]

Likvidering som strategi

Et viktig trekk ved president Obama sikkerhetspolitikk er den kraftige økningen i bruken av droner (førerløse fly) for likvidering av ledere i Al Qaida og Taliban. Svært ofte skjer dette inne på Pakistans territorium. Satt på spissen kan man si at dronene har blitt Obamas ”weapon of choice” i kampen mot terrorisme.

Derfor var det bare logisk når Obama nå tyr til det samme våpen i kampen mot Gaddafi. De førerløse flyene skal gjennomføre presise angrep på utvalgte mål uten at det øker den militære risikoen for USA. Kombinert med dette øker NATO sine flyangrep, og går nå i større grad løs på Gaddafis palasser som sies å huse viktige kommunikasjons- og kommandosystemer. NATO avviser at man gjennom denne opptrappingen bevisst søker å likvidere Gaddafi, noe som vil være langt utenfor Sikkerhetsrådets mandat. I følge New York Times hevder Pentagon til og med at siden det bl.a. er norske F-16 fly som brukes i slike oppdrag, så har man et vanntett alibi mot påstandene om at Gaddafi selv er målet. Man impliserer med andre ord at fredsnasjonen Norge aldri ville begi seg inn i slike oppdrag. Likevel er det svært mye som tilsier at en likvidering av Gaddafi ville bli sett på som en ”stor tilleggsbonus” både i USA og NATO.

Selv om likvidering av terrorister og despoter som Gaddafi er etisk og folkerettslig svært problematisk, kan det likevel fremstå som en logisk og effektiv metode for å nå humanitære og sikkerhetspolitiske mål. I en tankevekkende artikkel stiller imidlertid Stephen Walt viktige spørsmål ved om dette er tilfellet eller om denne form for maktanvendelse virker mot sine sikkerhetspolitiske hensikter. Kanskje tar man livet av sentrale terroristledere, men i samme slengen dreper man et større antall uskyldige sivile, noe som i sum øker snarere enn reduserer terrorismeproblemet. Og hvilken effekt på internasjonal politikk vil det ha når stormakter og demokratier benytter likvidering av andre lands ledere som fremgangsmåte? Bryter man ikke på denne måten ned viktige hevdbunne kjøreregler, og legitimerer man ikke også andres bruk av samme metoder mot en selv?  

Spørsmålet er også om NATO nødvendigvis ville komme nærmere sine politiske mål i Libya ved en likvidering av Gaddafi. Som kjent var det ikke selve regimeskiftet som skapte de store problemene i Irak, det var uføret som ble skapt i etterkant av Saddams fall som krevde enorme menneskelige og økonomiske omkostninger. Og som David Ignatius anfører kan bruken av nettopp droner, som mange muslimer oppfatter som selve symbolet på amerikansk maktarroganse, skape større politiske problemer enn de man løser i Libya.

Atomvåpen og avskrekking

De fire velkjente og respekterte sikkerhetspolitiske visemenn – Henry Kissinger, George Shultz, William Perry og Sam Nunn (den såkalte Gang of Four) publisert i går enda et innlegg som skulle hjelpe til å vise veien frem til en atomvåpenfri verden. Kronikken i Wall Street Journal er en fin representasjon av denne debatten: viktig, men preget av uklarheter og selvmotsigelser. [Read more…]

Friday Strategy Blogging:A2/AD

The estimable Fred Kaplan from Slate examined the new defense budget and wonders why the US needs more aircraft carriers and submarines. Well, Fred, I hate to question one of the wise elders of the defense analysis business, but let me take a crack at it. The answer may well be A2/AD.

Welcome to the first installment of (drum roll, please)…..Friday Strategy Blogging! Hey, if I thought this stuff was completely wrong, I sure wouldn’t be telling you, right? [Read more…]

Feilaktig missilforsvarsdebatt

I kjølvannet av Natos toppmøte i fjor, preges den norske debatten omkring Natos territorielle rakettforsvar, som inkluderer Norge, av en del uklarheter. SVs nestleder Bård Vegar Solhjell beskriver prosjektet som ”håpløst” og ”vanvittig”, mens statsminister Jens Stoltenberg fastslår at det er et gjennomførbart Nato-prosjekt. Hvem skal vi tro på? Missilforsvar har lenge vært omstridt i USA. Både tilhengere og motstandere har argumentert overbevisende, men ofte ensidig. [Read more…]