Budsjettkrise i Pentagon?

Dersom den amerikanske kongressen ikke kommer til enighet om budsjettet innen 2. januar 2013 trues Pentagon av kutt i størrelsesordenen 600 milliarder dollar over de neste ti årene, også kjent som Sequestration. Men hvor alvorlig er egentlig dette for det amerikanske forsvaret? [Read more…]

Reklamer

Forsvarets valg: Kvalitet eller kvantitet

Tirsdagens  besøk av Lockheed Martin til Forsvarsdepartementet og en VGNett-artikkel om våpenteknologi burde sees i sammenheng. Trenden har vært tydelig i årevis – våpensystemer har blitt så komplekse og dyre at Forsvaret må velge mellom kvalitet og kvantitet.

[Read more…]

Mer Kontinuitet enn Endring i Amerikansk Forsvarspolitikk

Endre Lunde er gjesteblogger i dag, og skriver at endringene i amerikansk forsvarspolitikk burde plasseres i en bredere historisk og politisk sammenheng. Endringene er i tråd med det man kunne forvente og er et godt bilde på de institusjonelle preferansene i det amerikanske forsvaret. [Read more…]

The Pentagon Cautiously Reduces Spending

After President Obama’s historic trip to the Pentagon earlier this month to announce the release of the  Defense Department’s  Strategic Guidance, Secretary of Defense Leon Panetta yesterday presented its companion document: Defense Budget Priorities and Choices, outlining in general terms where savings will be found.

From all the fuss, one might get the impression that the defense budget is actually getting reduced, but in fact the 2011 Budget Control Act requires DoD to cut $487 billion over ten years. As the DoD document notes, this simply entails very slow growth. Even with these proposals, the defense budget requests will still increase from $525 billion next year to $567 billion by fiscal year 2017. Here are some highlights from the budget plan: [Read more…]

Høyt spill om forsvarsbevilgningene

Kongressens superkomite for reduserte budsjettunderskudd har kollapset. Dermed skal automatiske nedskjæringer for bl.a. forsvarsbudsjettet bli gjennomført fra 2013. Det betyr at budsjettet over en ti års periode vil bli kuttet med 600 milliarder dollar i tillegg til de 450 milliarder som allerede er planlagt. Selv om Pentagons budsjett nok tåler en del kutt, og man kan unngå noe av kuttene gjennom ”smart bokføring”, så vil nedskjæringer i denne størrelsesorden måtte få betydelige konsekvenser for både investeringer og drift, inkludert omfanget av nye våpensystemer som F-35.  Forsvarsminister Panetta har på det sterkeste advart om de negative følger dette kan få for USAs forsvarsevne. Ikke uventet har flere forsvarspolitikere som John McCain allerede varslet at de vil forsøke å omgjøre tidligere beslutninger for å hindre at slike omfattende kutt blir iverksatt. Men samtidig har president Obama annonsert med stor tydelighet at han vil nedlegge veto mot alle forsøk på å spare spesielle budsjettposter mot nedskjæringer. Enten får man komme frem til enighet om en totalpakke for å redusere underskuddene ellers vil de tidligere vedtak om nedskjæringer måtte gjennomføres.

Dermed har den polariserte situasjonen i Washington utviklet seg dit hen at selv forsvarsbudsjettet og USAs sikkerhetspolitikk er blitt en brikke i det pågående taktisk politiske spill. Hovedaktørenes problemstillinger kan grovt sett summeres opp på følgende måte: Det republikanske partiet domineres av politikere som både ønsker høye forsvarsbevilgninger og ingen skatteøkninger. Veien ut for disse ligger selvsagt i å forsøke å få forsvarsbudsjettet unntatt fra den generelle nedskjæringen. Men den veien stenges av Obama siden det ikke finnes noen mulighet for at Kongressen med 2/3 flertall kan overprøve et presidentveto. Dermed tvinges nå republikanerne til å måtte velge enten store forsvarskutt eller å bli med på skatteøkninger.

Heller ikke Obama ønsker nedskjæringer på forsvarssektoren av det omfang vi her snakker om, noe hans forsvarsminister tydelig har gitt uttrykk for. Men samtidig er presidenten og hans demokratiske partifeller også av den oppfatning at skatteøkninger, spesielt for de rikeste, er tvingende nødvendig for å få til en bedret budsjettbalanse. Får å få til dette truer dermed Obama med veto mot alle forsøk på å frita Forsvaret fra kutt.

Dermed vil vi i tiden fremover bli vitne til et høyt politisk pokerspill der Pentagons økonomiske fremtid er en viktig del av innsatsen. Hvem vil så tvinges til å kaste inn håndkledet i dette spillet? Ingen av partene ønsker slike forsvarskutt, men hvor viktig er deres ulike syn på skattepolitikken? Og hva vil bli velgernes dom?  Jeg tror at Obama har de beste kortene i denne saken og at republikanerne ikke kan leve med ett inntrykk av at det er viktigere for partiet å hindre en moderat skatteøkning for høyinntektsgruppene enn å sikre USAs forsvarsevne. Men det er heller ikke enkelt for Obama som kan risikere å bli sett på som en Commander in Chief som spiller hasard med USAs militærmakt. Derfor tror jeg at man i løpet av 2012 vil komme frem til et kompromiss som hindrer slike store kutt på forsvarsbudsjettet. Men 2012 er valgår, og ingenting kan lenger tas for gitt i den forgiftede politiske atmosfære som nå preger USA, og som langt på vei har satt landets politiske system ut av drift.

Kutt, Forsinkelser og Konsekvenser for Amerikanske Våpenkjøp

Michael Mayer og Amund Lundesgaard har i to innlegg detaljert hvordan det amerikanske forsvaret sliter med flere større våpenprogrammer og står overfor store kutt. Selv om USA nok vil forbli verdensledende på mange områder er det klart at den moderniseringsprosessen som var underveis inntil nylig nå er så godt som en saga blott, og at USA vil måtte begynne fra grunnen av på mange områder.

Kuttplaner i det amerikanske Forsvaret

Som en del av avtalen som hevet taket på den amerikanske statens lånetaking tidligere i høst ble det satt ned en komité som skulle finne en løsning på hvordan statsgjelden kan reduseres. Om tre uker skal denne komiteen komme frem til en løsning, og forsvarsminister Leon Panetta har blitt bedt om å finne muligheter for å kutte 450 milliarder dollar, eller 2520 milliarder norske kroner, i løpet av en tiårsperiode. Dersom komiteen ikke klarer å komme frem til en løsning vil kuttene bli enda mer dramatiske. [Read more…]

Budget cuts and the US nuclear deterrent

An intense debate is underway over the future size and shape of the US military now that budgetary pressures in the United States have made cuts to the Defense Department budget unavoidable. To avoid mandatory across-the-board cuts, the Pentagon is trying to find savings wherever it can – within reason. Defense Secretary Leon Panetta has repeatedly spoken out strongly against deep cuts to Defense that might «hollow out the force».

As former Secretary Gates and former JCS Chairman Michael Mullen had warned last year, cuts in military expenditures should be based on strategic calculations rather than purely financial «bottom line» analysis. One excellent and dramatic example of this is now unfolding in the form of a debate over the size and composition of the US nuclear weapons arsenal and the administration’s current strategic review. [Read more…]

Romney snakker utenrikspolitikk

Mitt Romney holdt fredag sin første viktige tale om hovedlinjene i sin utenrikspolitikk. Her er noen hovedpunkter:

  • USA må opprettholde sin dominerende lederposisjon. Det finnes i følge Romney ikke noe annet alternativ for USA. Hvis ikke USA leder vil en annen makt overta denne rollen. Med andre ord, klar maktpolitisk tale, og et meget optimistisk syn på USAs maktgrunnlag. Dessuten signaliserer Romney en mer direkte, delvis unilateral linje enn den subtile og multilaterale tilnærming som Obama har lagt seg på. Faktisk hevder Romney på slutten av sin tale at Obama gjennom sitt valg av tilnærming klart har signalisert at han ikke har opprettholdelsen av USAs lederposisjon som hovedmål, men i stedet er ute etter å bidra til et internasjonalt system med delt lederskap. Meget sterke ord fra Romney som her påstår at Obama ikke er opptatt av sterkest mulig amerikansk innflytelse, noe de fleste analytikere av amerikansk politikk tar for gitt at alle presidenter legger til grunn for sin strategi.
  • I forlengelsen av dette syn hevder Romney at kun klar amerikansk ledelse kan sikre stabiliteten i det internasjonale systemet. Ikke minst erdette nødvendig for at allianser og andre kollektive internasjonale institusjoner skal fungere.
  • Midt oppe i den kraftfulle lederstil gir imidlertid Romney en ganske nyansert beskrivelse av de utfordringer USA står overfor, og han legger stor vekt på at en sterk økonomi er hovedforutsetningen for den utenrikspolitiske linje han argumenterer for. Dessuten sier Romney at verden ikke kan vurderes ut fra et svart-hvitt perspektiv, og at man har å gjøre med ytterst komplekse problemer. Romney er jo en pragmatiker og trolig signaliserer han gjennom dette også en betydelig vilje til «deal making»
  • Det er interessant å merke seg at Romney tar til orde for en opprustningen av US Navy. Dette anser han som en forutsetning for å håndtere flere av de store sikkerhetspolitiske utfordringene som eksempelvis Kina og Iran. Sammen med understrekningen av behovet for en klar og samlende grand strategi indikerer marinefokusen at Romneys utenrikspolitikk vil ha et sterkt innslag av tradisjonell geopolitikk.
  • Romney ønsker også økt satsing på Missile Defense.
  • Talen sier ikke noe spesifikt om Afghanistan, bare at han vil foreta en totalevaluering av saken. Men han er veldig opptatt av et destabilt Pakistan.
  • I sum signaliserer Romney gjennom denne talen det som best kan karakteriseres som kraftfull realpolitikk. Så gjenstår det å se om ikke også Romney må innse at de relative maktforhold i verden gjør at også han som eventuell president må innse at USAs innflytelse heretter nok er mye mer avhengig av finuerlig anvendelse av kollektive anstrengelser enn det han legger opp til i denne talen. Men det er valgkamp, og det bygger opp til tøffe tak, også om amerikansk utenrikspolitikk.

Building Death Star Technologies

Has the US military been building systems equivalent to the huge planet-like Death Star weapon from the Star Wars films – overly complex, costly and having fatal vulnerabilities?  There is little doubt that weapons systems have over the past several decades become increasingly reliant on advanced technologies, making them both extremely capable but also extremely expensive. As a result, defense departments both in the US and Norway purchase fewer units of technologically complex systems. In a humorous and very well written piece, an Air Force acquisitions officer wonders whether the military ought to be building «Death Stars» at all.

[Read more…]

Amerikanernes holdninger

Når vi diskuterer NATOs fremtid gjør vi også klokt i å lytte til det amerikanske folk via meningsmålinger. I en fersk spørreundersøkelse fra PEW er det flere interessante funn. For det første er ”Foreign aid” den delen av offentlige utgifter amerikanere flest aller helst vil se kutt i. Det er helt vanlig at vanlige amerikanere ikke ser poenget med å simpelthen sende enorme pengesummer ut av landet. Men med dagens økonomiske tilstand i USA er hele 72% for å kutte i slike overføringer. Om det er utviklingshjelp eller militær støtte tror jeg ikke velgerne skiller særlig på. Som Tea Party-toppen Senator Paul enkelt oppsummerte det: «det gir ingen mening å låne penger fra Kina for deretter å gi dem bort til Egypt.» Paul foreslår å kutte all utenlandshjelp.

Av andre populære kutt finner spørreundersøkelsen at 65% av amerikanere mener at en god måte å kutte i offentlige utgifter på er å redusere det militære nærværet utenlands. Det er altså ikke bare elitene som er skeptisk til hva man får igjen for det gigantiske internasjonale engasjementet. Det amerikanske folk er lei krigen i Afghanistan, de har fått has på bin Laden og de er lei av å betale gildet.

Den politiske betydningen av denne typen spørreundersøkelsen er stor. Det man ser er at å argumentere for å kutte i det internasjonale engasjementet vil være en god valgkampsak. Jeg tror det skal mye ryggrad til (noe politikere som kjent ofte mangler) for å være forkjemper for å frede disse to sakene fra kutt i dagens økonomiske situasjon. Sikkerhetssektorens post 9/11 budjsettøkningsfest er definitivt helt over. Dette er saker vi kan forvente oss at republikanernes presidentkandidater vil posisjonere seg på fremover.

Oppdatering 20/6: Helgens ordkrig mellom Karzai og Ambassadør Eikenberry understreker skjørheten i forholdet dem i mellom og i det amerikanske engasjementet. USA har stort sett latt Karzais indignerte raptuser gå upåaktet hen. Så var ikke tilfellet denne gangen, da Eikenberry leflet med tilbaketrekning: «my people, in turn, are filled with confusion and grow weary of our effort here». En klar påminnelse til Karzai om at hans maktposisjon i noen grad hviler på de utenlandske styrkenes nærvær.

ETTER OSAMA: Adjø Afghanistan?

Innlegget er også publisert i Dagsavisen, 1/6 – 2011.

Mange mente at Bin Ladens død ville kunne fremskynde USAs tilbaketrekning fra sin lengste krig noensinne. Gårsdagens hovedoppslag i Washington Post støtter dette syn og vektlegger i tillegg kostnadene for krigen. Under Bush skulle nesten utelukkende utviklingen på bakken være avgjørende for lengden på militære engasjementer. Tidsfrister for tilbaketrekning var å regne som kapitulasjon, og ville oppildne motstandsgrupper til å holde ut den gjenværende tiden. Med Obama endret tenkningen og politikken seg fullstendig. Plutselig argumenterte man stikk motsatt: uten tidsfrister fikk Afghanistans lederskap aldri fortgang i å utvikle sikkerhetssektoren, og dermed heller ingen evne til å styre sitt eget land. Obama annonserte derfor paradoksalt nok opptrapping og uttrekning i en og samme tale i 2009.

USA er i noen henseender ferdige med krigen i Afghanistan nå. Det var bin Ladens hode mange amerikanere ville ha, og det har man fått. Videre kan ikke det politiske lederskapet frede noen sektor for kutt, ikke en gang de internasjonale militære engasjementene. Hvordan man vil trappe ned vil vise seg. Men det kan godt bli kjappere enn mange forventer, og kanskje også kjappere enn det som er optimalt for Afghanistan. Det er ikke mange sterke stemmer i USA om dagen som snakker om å stå distansen ut i Afghanistan. Lederen av Senatets utenrikskomité, John Kerry, uttalte nylig at «Det er grunnlegende uholdbart å fortsette å bruke 10 milliarder dollar i måneden på en massiv militær operasjon uten noen ende i sikte». I dette utsagnet ligger det signaler Norge gjør klokt i å ta med i betraktningen. Situasjonen på bakken i USA, ikke i Afghanistan, vil være førende for USAs videre engasjement.

Meningsmålinger i USA indikerer en noe krigstrett befolkning. Videre har man med forsvarsminister Gates i spissen begynt å tenke gjennom implikasjonene av budsjettsituasjonen for USAs rolle i verden. En av dem med best påvirkningsmuligheter for å bremse nedtrappingen i Afghanistan akkurat nå er avtroppende sjef for operasjonen General Petraeus. Spørsmålet er dog hvor uhildede og upolitiske hans rapporter vil fremstå. Hans neste jobb er tross alt som sjef for CIA. Man skal heller ikke glemme at Petraeus’ tilbakemeldinger også kan betraktes som et «karakterkort» for hans egen innsats. Det ville være politisk beleilig i Washington dersom Petraeus melder tilbake at Petraeus godt på vei har lyktes i Afghanistan.

Gates: Budsjett og strategi

Pentagon er i gang med utredningen som skal finne $400 milliarder dollar som kan kuttes fra forsvarsbudsjettene i løpet av de neste 12 år (Defense News artikkel her og på DoD nettside her). Prosessen ledes av Christine Fox (Director of cost assessment and program evaluation), viseforsvarsminister Michele Fournoy og forsvarssjef Michael Mullen. Målet er å forsøke å få til det som administrasjoner alltid snakker om og aldri klarer å gjennomføre – en direkte kobling mellom strategi og budsjett. Forsvaret skal finne en balanse mellom kapabilitet og risiko – og dermed vurdere om det er hensiktsmessig bl.a. å kvitte seg med noen særtegnede kapabiliteter. Sier forsvarsminister Gates:

The new comprehensive review will ensure that future spending decisions are focused on strategy and risks and are not simply a math or accounting exercise. The overaching goal will be to preserve a US military capable of meeting crucial national security priorities, even if fiscal pressure requires reduction in the force’s size.

Forsvarsbudsjettet

Snart skal USAs forsvarsbudsjett strammes inn…eller hva?

Forsvarsminister Robert Gates hadde forutsett dette, og siden i fjor var han i gang med å finne nedskjeringsmuligheter. Administrasjonens budsjettforslag for 2012 som nå håndteres av Kongressen inneholder nesten ingen økning  (under 1%) fra fjorårets bevilgninger. Etter ti år med stadig økende forsvarsbudsjetter, oppleves dette som et kutt.

Da Pentagon satt sammen sitt budsjett ble enkelte innkjøpsprogrammer kuttet helt  ut – blant annet et nytt kjøretøy til Marinekorpset og en alternativ motor til F-35 jagerflyet. Men Kongressen blir ikke nødvendigvis med på dette. Noen kongressrepresentanter beskymrer seg over jobbene i distriktene sine eller hvorvidt produksjonslinjene kan gjennopprettes i fremtiden hvis de nå stopper opp. Man kan også lure på om forsvaret engentlig ville kutte disse programmene. I noen tilfelle har de sikkert regnet med at Kongressen ville bevilge penger til visse programer uansett, noe som gjr forsvaret muligheten til å inkludere andre ting på ønskerlisten i budsjettet, og dermed får de i både pose og sekk. I andre tilfelle er det slik at Kongressen overkjører Pentagons ønsker utifra andre hensyn.

Men det er i alle fall tydelig at tonen i debatten har skiftet. Selv om hestehandelen på Capitol Hill redder enkelte programmer er det likevel et tegn på at den amerikanske militære og sivile ledelsen er nå nødt til å prioritere. Det er mange som har meninger om det – her er noen av dem. Hittil har debatten ikke tatt virkelig tak i det bredere spørsmål om kostnadene ved USAs global strategi og engasjementsnivå. Men det er fullt mulig at vi snart opplever en strategisk kursjustering forårsaket av økonomiske grunner.

Panetta og Petraeus

Justeringene i President Obamas sikkerhetspolitiske team er viktige på flere punkter – blant annet for hvordan USA opptrer når det gjelder terrorbekjempelse og for hvorvidt det er politisk mulig å foreta en tilbaketrekking fra Afghanistan.

[Read more…]

Afghanistan: et strategisk feilgrep

Department of Defense photo

Å benytte store militære bakkestyrker for å bekjempe terrorisme i Afghanistan tjener ikke USAs langsiktige maktpolitiske interesser, tvert om er det Kina som vinner på at USA binder opp enorme ressurser som burde vært anvendt til helt andre oppgaver. Afghanistan-engasjemenet er derfor et strategisk feilgrep som nå i økende grad krever å bli rettet opp gjennom en langt raskere militære nedbygging enn den som USA og NATO offisielt legger opp til. [Read more…]

Friday Strategy Blogging:A2/AD

The estimable Fred Kaplan from Slate examined the new defense budget and wonders why the US needs more aircraft carriers and submarines. Well, Fred, I hate to question one of the wise elders of the defense analysis business, but let me take a crack at it. The answer may well be A2/AD.

Welcome to the first installment of (drum roll, please)…..Friday Strategy Blogging! Hey, if I thought this stuff was completely wrong, I sure wouldn’t be telling you, right? [Read more…]

Ja, De Penga!

Statsgjeld. En umild gave mellom generasjonene.

Ja de penga, er tell bekymring for fattig og for rik, sang Vidar Sandbeck. Imidlertid er nok pengebekymringer mer eksistensielle for fattig enn for rik. Et sted man ikke har bekymret seg alt for mye om penger det siste tiåret er USAs forsvarssektor. Den tiden er definitivt forbi. Siden min ankomst her i Washington D.C. for noen uker siden, har jeg knapt hørt om annet enn økonomi, og Egypt naturligvis. Tonen og fokuset har virkelig forandret seg, og ‘the post 9/11 spending honeymoon’ er ugjenkallelig over. [Read more…]